Mediepåvirkning

1. På hvilken måte påvirker mediebruken vår identitet og sosiale tilhørighet? 

Medienes oppgave er å manipulere målgruppen. Ser vi en fitnessmodell med 6-pack. som bruker et apparat, vil vi automatisk få lyst til å kjøpe apparatet i håp om at vi også blir like veltrente.

2. Blir man voldelig av å se mye vold i mediene? 

Noen mener vel det. Det gjelder spesielt barn som spiller voldelige spill eller ser på upassende filmer. Det kan være fordi de ikke er helt modne og forstår hva de ser på. Det går litt på hvordan barna er oppdratt også. De fleste klarer å skille mellom rett og galt.

3. Forklar kort hva de tre ulike teoriene om mediepåvirkning går ut på. 

Teorien om de allmektige mediene går ut på at myndighetene og forskere mente mediene var "allmektige", og at folkemassen var lett påvirkelig. I 1913 kom kinoloven. Loven ble vedtatt fordi myndighetene mente filmmediet hadde en svært sterk og uheldig påvirkning på publikum.

Teorien om de avmektige mediene går ut på tostegshypotesen. Forskningsgruppen mente mediepåvirkningen skjedde via en viss gruppe personer. Disse menneskene var gjerne mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, og forskningsgruppen kalte dem for opionsledere.

Teorien om de mektige mediene går ut på at forskerne ble fra 1970-årene enige om at mediene likevel har ganske stor innflytelse på mottakerne, og synet på mediene som mektige gjelder fremdeles i vår tid. Teorien tar på en måte opp i seg deler fra begge de foregående synspunktene. Det er vi som velger våre mediebudskap, og vi velger selv hva vi skal følge.

4. Hva er tostegshypotesen? 

Tostegshypotesen går ut på at massemediene er avhengige av opionslederne for å få fram et budskap. Formidlingen av et budskap skjer gjennom flere ledd. Opinionslederne er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet, derfor passer de utmerket for å påvirke andre.

PTF- Storyboard- hvordan den opprinnelige ideen var

PTF- animasjonsfilm

Klokere med mer internett tilgang?

Nå kan vi finne internett stortsett overalt. Det er ikke begrenset til en datamaskin lenger, men mobiler, spillkonsoller og til og med TVer. Internett har blitt en stor del av livet vårt, og mesteparten av dagen er vi koblet til nettet på en eller annen måte. Vi ser fort at de som vokser opp i det 21.århundre, vet mye mer enn det barn gjorde for 10-20 år siden.

Det er ikke nødvendigvis slik at vi blir klokere av all informasjonen som finnes på nettet. Mye av det som ligger der ute, er underholdning i ulike former. Det kan være både skadelig og lærerikt, avhengig av hvordan vi bruker nettet. Bruker vi det på riktig måte, kan vi faktisk bli mye klokere. Informasjon er makt, og det er alltid greit å ha. Bruker vi det på feil måte, kan vi risikere å få en vrangforestilling av hvordan verden egentlig er, fordi det også finnes så mye tull der ute. Internett er toveiskjørt, og da kan hvem som helst spre sitt budskap og påvirke andre brukere. Man skal alltid være kritisk til kildene, fordi det er ikke alle som vil deg godt.

Jeg vil si at mennesker nå til dags, generelt sett har blitt klokere på ulike måter. Nettet kan være til uendelig mye hjelp, men alt er opp til brukeren.

Reklame analyse

Toyota Yaris:

Annonsen handler om en Toyota Yaris som kom ut i 2006. Den var å finne i A-magasinet nr. 4 i 2.januar 2006. Reklamen er rettet mot kvinner fordi bilens design er feminin og er romslig for shoppingbager.

Annonsen har et enkelt oppsett med hvit bakgrunn, skrift, bilen og en dame med shoppingbager. Bilen er enkel sølv/fiolett farge til venstre, mens dama er fargerik til høyre. Over bildet, står det: ”Den helt nye småstore Yaris. Så lekker kan en 980-kilos shoppingbag faktisk bli.”

Hovedfokuset er på damer som har økonomisk stabilitet som har både råd til bilen og shoppingtur for å fylle bagasjerommet. Toyota er kjent for å være trygg, og med så mye plass bak, egner det seg for småbarnsmor som pakker med seg mye utstyr.

Dama smiler, så det virker som hun er fornøyd med bilen og plassen den tilbyr. Bilens lekre og feminine kurver og farge gir den en sofistikert utseende, mens den fargerike dama tilføyer en livlig tilværelse.

Reklamen har et veldig enkelt oppsett og får frem budskapet på en enkel måte via tekst og bilde. Vi får samtidig litt informasjon av hva bilen kan tilby og hva slags egenskaper den har. Vi ser nå at Toyota kan lage biler til både damer og herrer.

Informasjonsfrihet

Informasjonsfrihet:

Frihet til å informere folket om forskjellige saker. Er også en del av ytringsfrihet og demokratiet. Man må ta hensyn til hva man informerer og hvordan man formidler det.  Man må passe på å ikke oppgi feil informasjon.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1999/nou-1999-27/6/4/1.html?id=355140

Trykkefrihet

Trykkefrihet:

Frihet til å trykke det man mener i pressen, med visse grenser. Man kan også publisere på blogger osv. Det er en del av ytringsfriheten. Man har trykkefrihet til å trykke det man vil samme hvem man er. Alt dette er så lenge det ikke bryter med noen lover som begrenser trykkefriheten.

http://no.wikipedia.org/wiki/Trykkefrihet